noen ord...

Utrolig hva noen ord kan gjøre med humør, energi, innstilling til livet osv....

...mulighetene ligger foran meg...

I går var jeg egentlig i godt humør og syntes livet var herlig...vi hadde uteskole på gården der jeg jobber. Solen skinte - og varmet, snøen glitret, elevene var blide og vennlige - og gode venner, alt gikk helt supert...

Så - noen ord...og plutselig ble jeg ganske tom for energi... verden ble mye tyngre å leve i, jeg følte meg liten og utilstrekkelig...får ikke til alt...burde ha gjort mer...andre mener jeg ikke strekker til...

...det er tungt... hele resten av kvelden - og kjenner det i dag, også... selv om det ble sagt mye annet i samme sammenheng... det var de første ordene med kritikk som satt igjen...


Vi lærte på onsdag (da vi hadde besøk fra bedriftshelsetjenesten) - at en skal ta til seg det som er godt, det som er positivt... ja, det ble jo sagt positive og hyggelige ting, også - og andre sa positive ting på kvelden, men - allikevel - det sitter i... er ikke så veldig enkelt å snu, synes jeg... Jeg forsøker å tenke at - Camilla - du kan mye annet... du kan til og med gjøre noe med det som ble kommentert...Ja - jeg kan det!!!

...allikevel... det sitter i... du er ikke god nok, du er ikke flink nok...kanskje du bare burde kaste inn håndkle...hva er det som gjør at jeg tror jeg kan fikse det...
..tunge tanker...

Nei - jeg får ut å kjenne at sola skinner - og varmer... senke skuldrene... jeg er ikke perfekt, men - det er det jo faktisk ingen andre som er, heller...!!!!!!!!

Husk det, Camilla - og det er ingen som forventer at jeg skal være perfekt - bortsett fra meg selv, kanskje... Jeg tror EGENTLIG ikke at andre (i hvert fall ikke de som bryr seg om meg) forventer at jeg skal være perfekt...jeg forventer heller ikke at andre skal være perfekte... allikevel - jeg skulle gjerne vært det.. :)

tror jeg... ;)

..men - da ville vel ingen vært sammen med meg, for - kan du tenke deg noe mer slitsomt enn mennesker "som fikser alt"? ...nei - det kan ikke jeg... ;)

Jeg får gå UT - og kjenne at jeg er meg - og jeg er til - og det er INGEN som forventer at jeg skal være perfekt - bortsett fra jobben, kanskje, men - de har jo ansatt meg - og jeg er et menneske - jeg er ikke en robot...og det tror jeg ikke de vil ha... så - egentlig - det er jo bare å gjøre noe med det jeg kan gjøre noe med - og godta at jeg ikke er perfekt...

Er du perfekt? Håper ikke det - da vil du jo være en robot - jeg ønsker ingen perfekte venner...jeg ønsker omsorgsfulle, "mislykkede", gode, vennlige, "prøvende", feilende, tilgivende, venner som unnskylder når de har gjort noe dumt...

Det er kanskje noen andre som ønsker seg sånne venner, også??? I så fall - da er jeg her :)

Gå ut - vær den du er - nyt solen, menneskene rundt deg, smil!!!

"Smil til verden - og den smiler tilbake :)"

..det skal jeg...

ha en fin helg...

klemmmmmm..........

(ps. visste du at en god klem gjør deg FYSISK godt - OG PSYKISK...)

...lære litt av disse, kanskje... ;)